|
NAVIGERING:
Samme
niveau: Underordnet niveau:
Du bedes selv skrive adressen da ovenstående kun er et billede - (for at hindre spam) Ingen mailadresser og navne videregives.
|
Reiret
«Reiret» - fredet frihedskæmperhytte.
 |
Hjemmefrontledelsen i Gudbrandsdalen havde i 1944 sit hovedkvarter i denne lille men godt kamufleret hytte. «Reiret» var så godt kamufleret at man kunne stå på taget uden å se hytten, den blev da heller aldrig fundet af tyskerne. Hytten er restaureret og har noget af det samme udstyr som i 1944. Fra gæstebogen: «Her oplever vi kampen for frigørelsen af Norge stærkere en ved nogen mindesten over faldne». Kontakt Turistkontoret ved besøg. Ved Øvre Havn er det rejst en mindesten over frihedskæmpere som faldt i træfning med tyskere og Rinnans* folk i påsken 1945.
*Rinnan, Henry (Oliver) (1915-47), Norges førende Gestapo-agent.
Artikel af den norske forfatter og journalist Bjørn Sigurd
Larsen.
Henry Oliver Rinnan manglet to og en halv måned på å kunne feire sin 32 års dag. Til tross for sin unge alder rakk den lille spebygde mannen fra Levanger, som bare strakk 161 centimeter over bakken, å skremme vannet av selv garvede gestapister i Trondheim.
 |
| Dette bildet sammen med vokterne, viser at Rinnan
var ikke særlig stor av vekst. Bare 161 centimeter strakk han seg over bakken.
Dette har blitt brukt som en mulig forklaring på hvorfor han ble den han ble -
og behandlet sine landsmenn så brutalt. I dag ville vi i tilfelle definert det som "overkompensering" |
Selveste Gestaposjefen i Trondheim, Gerhard Flesch, ble til tider skremt av denne lille nordmannen med det sydlanske mørke utseende. Og Gerhard Flesch var selv en garvet torturist. Også han ble henrettet på Kristiansten festning på grunn av sin grusomhet. Han var en fanatisk nazist til siste sekund. Da befalingsmannen ga ordren «legg an» til eksekusjonstroppen, ropte Gerhard Flesch «Heil Hitler» med sine lungers fulle kraft mot den trønderske himmelen.
De to utgjorde «Djevelens radarpar» i Trøndelagsdistriktene under okkupasjonen. Fantasten og taktikeren Gerhard Flesch, og den ærgjerrige og skruppelløse Henry Rinnan, utfyldte hverandre så effektivt, at intet annet sted i Norge fikk motstandsbevegelsen så store sår som i Trøndelag og Møre. Det viser det faktum at 40 prosent av alle dødsdommene som ble avsagt under rettsoppgjøret, skjedde i tilknytning til Rinnanbanden.
I Frostating Lagmannsrett 20. september 1946 ble 11 av Rinnanbandens medlemmer dømt til døden. Sju av dødsdommene ble eksekvert. 11 fikk livsvarig tvangsarbeid, mens de resterende ble dømt til lange fengselsstraffer. Tilsammen ble 41 bandemedlemmer tiltalt og dømt, fordelt over to rettsaker.
Dommmen forteller at mer enn tusen aktive deltakere i den norske motstandsbevegelsen ble avslørt og arrestert. Omkring hundre mistet livet, og flere hundre gjennomgikk tortur. Personlig ble Rinnan dømt for 13 mord. Det virkelige antallet mennesker Henry Rinnan personlig myrdet, tok han med seg i graven.
Leger og psykiatere som undersøkte Rinnan betegnet han som en følelseskald psykopat som uhemmet fikk utfolde alle sine aggressive drifter i tjeneste for Gestapo og den tyske sikkerhetstjenesten. Derimot konkluderte ikke psykiaterne med at Rinnan var sadist.
Dette står i kontrast til beretningene fra flere av de som overlevde Rinnans torturkammer. Disse hevdet at Rinnan opplevde en nytelse ved ikke bare å lede avhørene, men selv delta i torturen. Ifølge Gerhard Flesch var Rinnan den eneste av tyskernes norske etteretningsagenter, som faktisk forlangte å få bruke tortur. Rinnan og banden deltok også aktivt under razziar. Dette var egentlig brudd på alle regler for en etterretningsagent som var avhengig av å operere mest mulig i det skjulte. Igjen hevdes det at Rinnan forlangte å få være med.
Hvis en forutsetter at det må være spesielle årsaker til at mennesker kan utføre slike grusomme handlinger som Henry Oliver Rinnan utførte i Gestapos tjeneste, er det mest naturlig å begynne letingen etter bristen i barne- og ungdomsårene.
Er du interesseret i at læse mere om denne helt igennem afskyelig person er der mange links på nettet om den afskyelige person bl.a. af den norske forfatter og journalist Bjørn Sigurd Larsen.
.
|
Vores gamle ven mølleren og hans søn, sønnesøn og oldebarn i den lille vandmølle lige ud til den smukke Indusflod som det så ud da vi var der for 15 år siden. Jeg ved det ikke. Det var søde og gæstfri mennesker vi mødte på vor vej gennem det nordlige Pakistan. Måske blev de allerede udslettet ved jordskælvet, der ramte Pakistan, lørdag den 8. oktober 2005, der slog knap 80.000 mennesker ihjel, sårede 100.000 og 3,5 millioner mennesker blev hjemløse. Endnu værre er det med den vældige oversvømmelse der nu har ramt det fattige land Pakistan. Ødelæggelserne er gruopvækkende og kræver hjælp her og nu, men også længerevarende hjælp. Der er allerede udbrudt kolera som kan true millioner af mennesker: de smittede kan redde livet ved omgående at begynde at drikke en opløsning af 1 liter kogt vand, 2 spiseskefulde almindeligt sukker, 1/2 teskefuld salt, Saften af en presset citron eller appelsin. – men hvordan får du lige det i det kaos, hvor der er mangel på alt? Katastrofeekspert Kristian Pedersen fra Folkekirkens Nødhjælp siger:» Selvom 1.600 døde hidtil ikke lyder af meget, så er katastrofens omfang ekstrem. Det er værre end tsunamien i Sydøstasien i 2004, jordskælvet i Pakistan i 2005 og jordskælvet i Haiti i januar tilsammen«,
Røde Kors egenindsamling:
Kærlig hilsen
|
